Hørespill

Wergeland: Jeg og patriotene mener vi bør lage noe eget, som vil kjennetegne den norske kulturen.

Welhaven: Ja, men med tanke på at Norge har vært i union med Danmark så lenge, er det også viktig å holde på det vi har sammen med dem, og få inspirasjon utenfra. Det må du vel skjønne, lille Henrik!!

Wergeland: Hvis Norge ikke har noe særpreget med kulturen sin, er det jo ingenting som vil kjennetegne det flotte vi egentlig har.

Welhaven: Hva med å høre med resten av folket da, hva de mener?

Wergeland: Det kan da vel ikke være nødvendig, vi må da kunne ordne opp i dette på egenhånd. Vi er da tross alt voksne menn.

Welhaven: Ja, jeg er da i hvert fall det! Vi må ha med noe utenfra også, når vi har vært i union med Danmark så lenge. Det synes jeg er helt naturlig!

 Wergeland: Greit, da får vi med resten av tilhengerne og ser hva de har å si. Vi kommer visst ingen vei med dette her. Må nesten si det er flaut og ikke kunne komme en vei med dette her, utenom å få med resten av folket. 

Welhaven: Greit, da sier vi det. Men dette er vi ikke ferdig med, det lover jeg deg, lille Henrik!

Den store kulturstriden

I nesten alle år var det embetsmennene som hadde styrt Norge. Så kommer bondepolitikere inn på stortinget med stor makt i den norske politikken. Embetsmennene og bøndene var enige om at Norge ville ha sin egen litteratur og et eget språk. De prøvde å finne ut en måte som dette kunne gjennomføres på, for alle var jo ikke helt enige. Dermed ble det dannet to grupper. En som støttet bøndene og en som støttet embetsmennene. De to gruppene var Patriotene og Intelligenspartiet. 

Patriotene, som hadde Henrik Wergeland som frontfigur, de ønsket å skape selvstendig norsk kultur, og bygge videre på de bondetradisjonene dem hadde. De mente at Danmark ikke lenger skulle ha noe makt innen det kulturelle. Vi skulle bygge videre selv.

Intelligenspartiet hadde Welhaven som en av foregangsmennene. Welhaven og intelligenspartiet mente at de trengte inspirasjon utenfra også, og at vi måtte bygge videre på det vi hadde hatt med Danmark.

Striden mellom partiene så ut til bli lang, bitter og varte utover 1830-årene. Wergeland og Welhaven angriper hverandre på usaklige måter i avisinnlegg og taler. Dette var en konflikt som blir opptakten til et personlig fiendskap som skulle vare livet ut. Camilla Wergeland sto på sidelinjen og var vitne til striden mellom broren og Welhaven. 

Etter den stride kampen, var det tilslutt Wergeland og Patriotene som vant. Dette var for at dem klarte å få mest tilhengere, og var bedre til å argumentere over det dem ville ha frem i kulturen til Norge.

Vinneren av kulturstriden; Henrik Wergeland og Patriotene.
 http://snl.no/Henrik_Wergeland

Tekst, Kilde: Fra saga til CD 9A.